Troll Fjellet

  Hadde bestemt meg for å ta turen til fjells, men ikke minst se om Tiuren var der fortsatt! På værmeldingen så alt bra ut, men på vei oppover skjønner jeg at de heller ikke denne gangen har truffet med meldingen. Regnviskerne går og oppe i fjellheimen er tåka tykk som graut.
 Men med litt nedsatt form begynner jeg marsjen oppover og nærmer meg tiurbeite, men igjen er det ingen hjemmer. Da jeg kommer meg til fjells skjønner jeg at rypene er særdeles vanskelige. De ligger på toppa og flyr på 50-150 m selv om jeg prøver å skaffe meg metere med å ta fatt på standene annerledes. Det eneste flotte jeg opplever før toppen er en særdeles trollsk stand, Hunt tar stand på 160 m  på vei bort blåser det tåke som gjør at hunden kommer å går i synet. Dette var utrolig tøft, bortsett fra at rypekullet lettet på 50 m å ingen skudd sjanse.

Etter litt kaffe på toppen hadde jeg gitt opp og ville ta strake vei ned. Men viltfineren gjorde det litt annerledes så litt sikk sakk ble det, å dermed kom fin været sigende. På vei ned fikk jeg skutt ei rype og kunne skutt en singel stegg som jeg heller lot fly uten bismuth under vingene :-)


På siste etappe av fjellet tar Hunt stand og jeg bruker samme prosedyre for å kjøpe meg noen metere. Da jeg kommer mot krattet han peker på letter det en blå hane og jeg feller denne på 15 -20 m, idet hunden kommer mot krattet letter det jagu en hane til som jeg feller enkelt på 20 m. Dette var bare helmaks, blåhane doublé!!

NESTE GANG ØNSKER JEG MEG TROLL STAND MED TIURER PÅ FJELLET!!!!!!